Denne helgen har jeg gledet meg til! For da jeg i sommer fant ut at det skulle være en fire dagers vinfestival midt i hjertet av Budapest, utendørs på den flotte høyden ved borgen, var jeg ikke sen om å bestille meg en billett. Ungarn er nemlig også et vinland, særlig kjent for å produsere noen av de beste og mest komplekse søte vinene i verden: Tokaji Aszú.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tokaji Aszú er en søt vin med mye restsukker, og som er laget av utvalgte, håndplukkede druer som er rammet av botrytis cinerea (edelråte). Botrytisen perforerer skallet på druene slik at vannet fordamper og druene skrumper inn og tørker. Sødmen i druene blir da mer konsentrert. Druene blir maserert i en tørr vin eller most før pressing, og deretter blir vinen lagret på eikefat. Mengden av botrytisrammede druer i vinen bestemmer hvor søt vinen blir. Etiketten forteller om den er 5 eller 6 puttonyos, der 6 er den søteste.

Årets vinfestival er den 31. i rekken og går over fire dager. Og den er stor! Mer enn 125 boder med representanter for ulike vinprodusenter er fordelt på de brosteinslagte plassene mellom byggene. Og når man vet at hver av vinprodusentene har flere viner med seg, må man innse at man ikke kan få smakt på mer enn en ørliten del av alt som er tilgjengelig. Så hvordan velger man hva man vil smake på?

Med programmet i hånden bestemte jeg meg for å ta utgangspunkt i en av vinregionene i Ungarn, og å gå etter toppvinene der. Valget falt på regionen Eger, som i programmet hadde flest vinprodusenter som var markert med VinAgara. Dette symbolet viser at noen av vinene derfra har vunnet en medalje under VinAgara International Wine Competition.

De ulike vinregionene i Ungarn er foreløpig helt ukjente for meg, med unntak av Tokaj, der Tokaji Aszú blir produsert. Men Eger er navnet både på en by, en elv og altså på en vinregion som ligger i det nordlige Ungarn. Byen har både et slott og varme kilder og er kjent for sin gode rødvin. Jeg kjøpte en bok om ungarsk vin for litt siden, og den lister opp noen av de beste og viktigste vinprodusentene i Eger. Jammen traff jeg blink da jeg smakte på toppvinen hos ett av disse vinhusene i dag: Vilmos Tummerers Superior Vili Papa cuvée 2016!

Etter hvert som ettermiddagen ble til fredagskveld, strømmet det til med folk som gikk rundt til bodene for å smake. Men litt å bite i kunne man også få: alt fra østers til mini lammeburgere, ostefat, sandwicher, oliven, bakverk og kaffe. Og fra to scener kunne man høre ulike artister fra klokka fem til midnatt. Litt folkemusikk, litt jazz – musikken, maten, folkelivet og omgivelsene gjorde det helt supert å være der, også for meg som var der alene.

En smak av Tokaj ville passe som en søt avslutning før jeg tok kvelden, tenkte jeg og styrte tilfeldig mot en vinprodusent fra Tokaj med VinAgora-merket: Gróf Degenfeld. Denne vingården, viste det seg, ble kåret til den vakreste vingården i Ungarn i 2019. De har også et firestjerners hotell, vinsmakinger, en vinkjeller som ligger i jorden under en bakketopp, og en fin tursti der man kan gå gjennom vingården fra hotellet og til et kapell på den nevnte bakketoppen.

Og hos Gróf Degenfeld var det medaljevinnende viner å få i kveld, både en Tokaji Szamorodni Selection og Tokaji Aszú 5 og 6 puttonyos, alle typiske for vinregionen. For å understreke kvaliteten kunne damen som skjenket meg vinen fortelle at nettopp denne vinen, deres Tokaji Aszú 5 puttonyos, hadde vært utenriksministerens gjestevin i fjor, det vil si den vinen som alle utenlandske gjester hadde fått servert ved de offisielle anledningene.

Denne vinen skal også de få smake på som kommer på besøk til meg i høst, tenkte jeg og kjøpte med meg en liten flaske hjem. En liten smak av noe av den beste vinen Ungarn har å by på. Og skulle det friste med mer, hadde det jo ikke vært dumt å ta en weekendtur til Gróf Degenfelds hotell og den vakreste vingården i landet en gang! Det spørs om jeg ikke må sette det opp på ønskelista mi!

Med ryggsekk, koffert og håndbagasje på til sammen 50 kilo gikk turen fra Oslo til Budapest. Og jeg kjente at nå skal det bli godt å lande …

I går kveld var endelig flyttedagen kommet. Med ryggsekk, koffert og håndbagasje på til sammen 50 kilo gikk turen fra Oslo til Budapest. Og jeg kjente at nå skal det bli godt å lande etter en sommer med flytteforberedelser og en måned som nomade etter at jeg leide ut min egen leilighet på Majorstua.

Vel framme i går kveld var jeg fornøyd med meg selv over enkelt å kunne kjøpe og skanne billett til flybussen med BudapestGO-appen, og deretter med å finne veien fra holdeplassen Deák Ferenc tér til leiligheten min uten hjelp av Google Maps. Etter to korte besøk her tidligere i sommer har jeg allerede en ørliten følelse av å komme “hjem”.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hjemme nå er midt i smørøyet: langs boulevarden som heter Andrássy út, og som er Budapests Karl Johans gate – eller kanskje snarere Champs-Élysées.

Og hjemme nå er midt i smørøyet: langs boulevarden som heter Andrássy út, og som er Budapests Karl Johans gate – eller kanskje snarere Champs-Élysées. Denne gaten er mer enn to kilometer lang og ærverdig, bygget på slutten av 1800-tallet og oppkalt etter en tidligere statsminister. Den strekker seg fra Erzsébet square på Pest-siden av elva i en rett linje helt til byparken, Városliget. Og under gaten går en undergrunnsbane som er den eldste på det europeiske kontinentet – bare metroen i London ble bygget før denne!

Her bor jeg på hjørnet av Andrássy út og teatergaten Nagymezö utca, bare et kvartal fra operaen. I tillegg er det et operetteteater rett over gaten og et fotomuseum noen dører bortenfor inngangen min. Svinger jeg rundt hjørnet mot operaen, ligger luksusbutikkene på rad og rekke. Louis Vuitton, Burberry og Jimmy Choo er bare noen av de fancy merkene som har butikker i denne øverste delen av Andrássy ut.

 

Svinger jeg rundt hjørnet mot operaen, ligger luksusbutikkene på rad og rekke. Louis Vuitton, Burberry og Jimmy Choo er bare noen av de fancy merkene man finner her.

 

Men i dag tok jeg joggeskoene på for å gå langs Andrássy i den andre retningen, forbi Oktogon mot den store byparken. I denne delen av gaten finner vi en rekke kulturinstisjoner, som Terrormuseet, Musikkakademiet samt museer for to av Ungarns store komponister: The Liszt Ferenc Memorial Museum og Zoltán Kodály Memorial Museum. På turen går jeg også forbi The Hungarian univerity of fine arts, som er 150 år i år, og Q Contemporary, et museum for sentral- og østeuropeisk kunst.

Men også flere ambassader ligger i denne delen av gaten, og mellom museer og ambassader fins små kafeer der folk sitter ute og og røyker vannpipe. Jeg for min del får lyst til å gjøre et stopp på Veuve Clicquot Garden utenfor Alice hotel, der man kan få kjøpt en lang rekke ulike Veuve Clicquot champagner by glass.

 

I Veuve Clicquot Garden kan man få kjøpt en lang rekke ulike Veuve Clicquot champagner by glass.

Ved enden av Andrássy út, ved inngangen til byparken, kommer vi til slutt til en stor, åpen plass med et mektig og ikonisk monument: Helteplassen. Her ruver i midten en søyle med erkeengelen Gabriel på toppen, og rundt er det statuer av de sju stammeledere som ledet ungarerne inn i landet i år 896, og av andre helter fra landets historie.

Rundt plassen ligger flere viktige museer, ikke minst Museum of fine arts. Her forteller de store bannerne at det nå er en utstilling av Matisse, i tillegg til den faste utstillingen som visstnok har malerier av store kunstnere som El Greco og Raphaelo. Et besøk her må jeg definitivt prioritere!

Men museumsbesøkene får nok vente litt, for med sommer og over 30 graders varme er det tid for å være ute, og aller helst når sola går ned og temperaturen synker noe. Jeg har forresten allerede funnet en liten butikk som varmt kan anbefales, også denne på Andrássy út: en gelateria med superdeilig hjemmelaget is. Så lenge byen har denne varmen kan man ikke be om noe bedre!

Noen ganger tar livet noen krumspring som vi ikke hadde sett for oss …

Vi sa det til hverandre ved inngangen til det nye året, venninnene mine og jeg: 2022 skal bli året vårt, et annerledes og bedre år enn de to korona-årene vi hadde lagt bak oss! Vi ønsket oss tilbake til hverdagen igjen, eller kanskje enda mer: til noe nytt og spennende. Likevel ante jeg ikke da at jeg bare noen måneder senere skulle forlate jobben min som forlagsredaktør og de gode kollegaene mine i Gyldendal for å flytte til Budapest og undervise ungarske studenter ved ELTE-universitetet i norsk! 

Men noen ganger tar livet noen krumspring som vi ikke hadde sett for oss, og nå er jeg her. I en by jeg aldri tidligere har besøkt, og i et land som jeg innser at jeg vet pinlig lite om. Det er først i september at eventyret begynner for alvor, men jeg er her noen dager nå for å ordne med papirarbeidet som trengs for at jeg kan jobbe her: oppholdstillatelse, skattenummer, helsekort og bankkonto. Og for å hilse på de nye kollegaene mine og bli litt kjent med den nye arbeidsplassen min: det skandinaviske instituttet ved universitetet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Så tøff du er!”, er det flere som har sagt. Hmm … kanskje er jeg det? Litt skummelt kan det innimellom være når jeg tenker på tryggheten jeg har hjemme på Majorstua, der jeg har både familien min og gode venner i nærheten. Der jeg har salsaen, Oslofjorden, turene i Frognerparken og vinkurset. Samtidig føler jeg meg utrolig heldig som har fått sjansen til å gjøre det jeg alltid har drømt om: å bo og jobbe i et annet land for en periode. Til å bli kjent med en annen kultur på en dypere måte enn det man kan som turist på en byferie i en langhelg eller en sommerferie i syden. 

Jeg har kjent på eventyreren i meg siden jeg var barn og var på sommerleirer på Solbukta.

Jeg har kjent på eventyreren i meg siden jeg var barn og var på sommerleirer på Solbukta. Samlinger med fortellinger fra land langt borte, land jeg skapte fargerike bilder av i hodet mitt. Litt av utferdstrangen kommer nok også fra pappa. Han som i sin tid snakket om å seile jorda rundt, men aldri fikk mamma med på det. Jeg overtok den drømmen fra pappa, har jeg innsett. Og selv om jeg ennå ikke har vært jorda rundt, har jeg reist så langt og så ofte jeg har hatt tid og penger til. Noenogførti land har det visst blitt med årene. Men altså ennå ikke Ungarn eller Budapest. Før nå.

Om du har lyst til å følge meg som oppdagelsesreisende i Budapest det neste året (eller to), kan du regne med å få høre om litt av hvert, for eksempel

• skjulte perler og kulturopplevelser i Budapest
• mat og vin (jeg tok nettopp WSET2-eksamen i vinkunnskap og er glad i å lage og spise god mat)
• dans og musikk (ikke minst salsa, som man heldigvis kan danse i byer over hele verden)
• norsk språk og språklæring (hva lærer jeg om mitt eget språk og om språklæring gjennom studentene jeg skal undervise?)

Så velkommen til bloggen min! Og takk til alle som vil følge meg på veien!

Noenogførti land har det visst blitt med årene. Men altså ennå ikke Ungarn eller Budapest. Før nå.