Noen ganger tar livet noen krumspring som vi ikke hadde sett for oss …
Vi sa det til hverandre ved inngangen til det nye året, venninnene mine og jeg: 2022 skal bli året vårt, et annerledes og bedre år enn de to korona-årene vi hadde lagt bak oss! Vi ønsket oss tilbake til hverdagen igjen, eller kanskje enda mer: til noe nytt og spennende. Likevel ante jeg ikke da at jeg bare noen måneder senere skulle forlate jobben min som forlagsredaktør og de gode kollegaene mine i Gyldendal for å flytte til Budapest og undervise ungarske studenter ved ELTE-universitetet i norsk!
Men noen ganger tar livet noen krumspring som vi ikke hadde sett for oss, og nå er jeg her. I en by jeg aldri tidligere har besøkt, og i et land som jeg innser at jeg vet pinlig lite om. Det er først i september at eventyret begynner for alvor, men jeg er her noen dager nå for å ordne med papirarbeidet som trengs for at jeg kan jobbe her: oppholdstillatelse, skattenummer, helsekort og bankkonto. Og for å hilse på de nye kollegaene mine og bli litt kjent med den nye arbeidsplassen min: det skandinaviske instituttet ved universitetet.
“Så tøff du er!”, er det flere som har sagt. Hmm … kanskje er jeg det? Litt skummelt kan det innimellom være når jeg tenker på tryggheten jeg har hjemme på Majorstua, der jeg har både familien min og gode venner i nærheten. Der jeg har salsaen, Oslofjorden, turene i Frognerparken og vinkurset. Samtidig føler jeg meg utrolig heldig som har fått sjansen til å gjøre det jeg alltid har drømt om: å bo og jobbe i et annet land for en periode. Til å bli kjent med en annen kultur på en dypere måte enn det man kan som turist på en byferie i en langhelg eller en sommerferie i syden.
Jeg har kjent på eventyreren i meg siden jeg var barn og var på sommerleirer på Solbukta.
Jeg har kjent på eventyreren i meg siden jeg var barn og var på sommerleirer på Solbukta. Samlinger med fortellinger fra land langt borte, land jeg skapte fargerike bilder av i hodet mitt. Litt av utferdstrangen kommer nok også fra pappa. Han som i sin tid snakket om å seile jorda rundt, men aldri fikk mamma med på det. Jeg overtok den drømmen fra pappa, har jeg innsett. Og selv om jeg ennå ikke har vært jorda rundt, har jeg reist så langt og så ofte jeg har hatt tid og penger til. Noenogførti land har det visst blitt med årene. Men altså ennå ikke Ungarn eller Budapest. Før nå.
Om du har lyst til å følge meg som oppdagelsesreisende i Budapest det neste året (eller to), kan du regne med å få høre om litt av hvert, for eksempel
- skjulte perler og kulturopplevelser i Budapest
- mat og vin (jeg tok nettopp WSET2-eksamen i vinkunnskap og er glad i å lage og spise god mat)
- dans og musikk (ikke minst salsa, som man heldigvis kan danse i byer over hele verden)
- norsk språk og språklæring (hva lærer jeg om mitt eget språk og om språklæring gjennom studentene jeg skal undervise?)
Så velkommen til bloggen min! Og takk til alle som vil følge meg på veien!
Noenogførti land har det visst blitt med årene. Men altså ennå ikke Ungarn eller Budapest. Før nå.